Jump to content

Kgotlelesego ya metsi

Go tswa ko Wikipedia

Kgotlelesego ya metsi (kgotsa kgotlelesego ya tsa metsi) ke kgotlelo ya metsi, e e nang le ditlamorago tse di sa siamang mo tseleng e a ka dirisiwang ka yone.[1]: 6 Gantsi e bakwa ke ditiro tsa batho. Metsi a akaretsa makadiba, dinoka, mawatle, di-aquifer, matangwana le metsi a ka fa tlase ga lefatshe. Kgotlelesego ya metsi e nna teng fa dikgotleledi di tlhakana le metsi ano. Dikgotleledi di ka tswa mo go nngwe ya metswedi e mene e megolo. Tseno ke go tshololwa ga leswe, ditiro tsa madirelo, ditiro tsa temothuo, le metsi a a elelang mo ditoropong go akaretsa le metsi a pula.[2] Kgotlelesego ya metsi e ka ama metsi a a kwa godimo kgotsa a a ka fa tlase ga lefatshe. Mofuta ono wa kgotlelo o ka baka mathata a le mantsi. Nngwe ya tsone ke go senyega ga ditshedi tse di mo metsing. Se sengwe ke go anamisa malwetse a a tshelanwang ka metsi fa batho ba dirisa metsi a a kgotletsweng go nwa kgotsa go nosetsa.[3] Kgotlelesego ya metsi gape e fokotsa ditirelo tsa thulaganyo ya tikologo jaaka metsi a a nowang a a tlamelwang ke motswedi wa metsi.

Metswedi ya kgotlelesego ya metsi e ka nna metswedi ya dintlha kgotsa metswedi e e senang dintlha.[4] Metswedi ya dintlha e na le lebaka le le lengwe le le ka lemogiwang, jaaka mosele wa kgopo ya metsi, lefelo la go phepafatsa metsi a a leswe, kgotsa go tshologa ga ole. Metswedi e e seng ya ntlha e aname thata. Sekai ke metsi a a tswang mo temothuong.[5] Kgotlelesego ke ditlamorago tsa phelelo e e kokoaneng fa nako e ntse e tsamaya. Kgotlelesego e ka nna ya nna ka ditsela tse dintsi. E nngwe e ne e tla nna dilo tse di botlhole jaaka ole, ditshipi, dipolasetiki, dibolaya-diji, dikgotleledi tse di sa feleng tsa ditshedi le dilo tse di latlhilweng tsa madirelo. E nngwe ke maemo a a gatelelang jaaka diphetogo tsa pH, hypoxia kgotsa anoxia, selekanyo sa mogote se se oketsegileng, go nna le motlhaba o o feteletseng, kgotsa diphetogo tsa letswai). Go tsenngwa ga ditshedi tse di bakang malwetse ke selo se sengwe. Dikgotleledi di ka akaretsa dilo tsa ditshedi le tse di sa tsheleng. Selo se se tlwaelesegileng se se bakang kgotlelesego ya mogote ke tiriso ya metsi jaaka setsidifatsi ke dipolante tsa motlakase le batlhagisi ba madirelo.

Taolo ya kgotlelesego ya metsi e tlhoka mafaratlhatlha a a maleba le maano a taolo, mmogo le molao. Ditharabololo tsa maranyane di ka akaretsa go tokafatsa phepafatso, go phepafatsa leswe, go phepafatsa metsi a a leswe a madirelo, go phepafatsa metsi a a leswe a temothuo, taolo ya kgogolego, taolo ya magweregwere le taolo ya go elela ga metsi a toropo (go akaretsa le taolo ya metsi a pula).

  1. Von Sperling, Marcos (2007). "Wastewater Characteristics, Treatment and Disposal". Water Intelligence Online. Biological Wastewater Treatment. 6. IWA Publishing. doi:10.2166/9781780402086. ISBN 978-1-78040-208-6.
  2. Eckenfelder Jr WW (2000). Kirk-Othmer Encyclopedia of Chemical Technology. John Wiley & Sons. doi:10.1002/0471238961.1615121205031105.a01. ISBN 978-0-471-48494-3.
  3. "Water Pollution". Environmental Health Education Program. Cambridge, MA: Harvard T.H. Chan School of Public Health. July 23, 2013. Archived from the original on September 18, 2021. Retrieved Seetebosigo a ferabongwe ka 2026.
  4. Schaffner, Monika; Bader, Hans-Peter; Scheidegger, Ruth (August 15, 2009). "Modeling the contribution of point sources and non-point sources to Thachin River water pollution". Science of the Total Environment. 407 (17): 4902–4915. Bibcode:2009ScTEn.407.4902S. doi:10.1016/j.scitotenv.2009.05.007. ISSN 0048-9697. PMID 19501876.
  5. Moss B (February 2008). "Water pollution by agriculture". Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological Sciences. 363 (1491): 659–666. doi:10.1098/rstb.2007.2176. PMC 2610176. PMID 17666391.