Jump to content

Watering can

Go tswa ko Wikipedia
mo go nosetsang

Sekepe sa go nosetsa ke sejana se se kgonang go rwalwa, se gantsi se nang le seatla le thanele, se se dirisiwang go nosetsa dimela ka seatla. E sa le e dirisiwa bobotlana go tloga ka A.D. masome a le bosupa le boferabongwe mme fa e sa le ka nako eo e ile ya tokafadiwa thata mo tseleng e e dirilweng ka yone. Kwantle ga go nosetsa dimela, e ka dirisiwa ka ditsela tse di farologaneng, ka gonne ke sedirisiwa se se dirisiwang ka ditsela tse di farologaneng. Bokgoni jwa setshelo bo ka nna gongwe le gongwe go tswa go 0,5 ya dilitara (ya dimela tsa mo ntlong) go ya go lesome ya dilitara (ya dimela tse di dirisiwang mo tshingwaneng). Gantsi se dirwa ka tshipi, seretse kgotsa polasetiki. Kwa ntlheng ya mosele o o ntshang metsi, go ka tsenngwa "rose" (selo se se tshwanang le sekhurumelo se se nang le diphatlha tse dinnye) se se kgaoganyang metsi a a elelang go nna marothodi, go tila gore mmu kgotsa dimela tse di bokoa di se ka tsa gatelelwa thata ke metsi.

Histori[fetola | Fetola Motswedi]

Villa of the Papyri, ca. A.D. 79.

Lereo "go nosetsa" le tlhageletse lantlha ka 1692, mo diary ya molemi wa tshingwana Lord Timothy George wa Cornwall. [1]Pele ga foo, e ne e itsege jaaka "kgamelo ya go nosetsa".[2]

Ka 1886 John Haws o ne a dira patente ya "Haws" e e ka nosetsang. Patente e ne e balega jaana: "Tlhamo eno e ntšha e dira pitsa e e nosetsang e go leng motlhofo go e tshola le go e pitikolola, mme ka nako e e tshwanang e le phepa thata, e bile e siametse go dirisiwa go gaisa epe fela e e kileng ya nna teng".[3]

Ntlha ya tlhogo ya go tlhapa e bidiwa rose, rose head, rosette, kgotsa sprinkler head. [4][5]

Ditiriso[fetola | Fetola Motswedi]

Balemirui ba dirisa dinkgwana tsa go nosetsa go nosetsa dimela, badiri ba ditsela ba di dirisa go tsenya bitumena mo asfalteng, e le mekgabisa, mme gantsi di dirisiwa mo dilong tsa tshwantshetso tsa botaki.

Setso se se tumileng[fetola | Fetola Motswedi]

Motaki wa Mo-Impressionist e bong Pierre-Auguste Renoir o ne a taka setshwantsho se se bidiwang A Girl with a Watering Can. [6]

John Cleese, mo setshwantshong sa 1963 sa Cambridge University Footlights Revue ("Cambridge Circus"), "Judge Not", o tlhalositse kgamelo ya go nosetsa e le: "kgamelo e kgolo, e e bopegileng jaaka silindara, e e tshasitsweng thini e e nang le karolo e e phunyeleditsweng, e e dirisiwang thata ke batho ba maemo a a kwa tlase go nosetsa mmu ka tsela ya maitirelo"

Ditshwantsho[fetola | Fetola Motswedi]

digo tsa metsi
sekepe sa metsi(16th–17th century)
sego sa metsi


sego sa metsi


Metswedi[fetola | Fetola Motswedi]

  1. Bourne, Val (2011). The ten-minute gardener's vegetable growing diary. Great Britain: Transworld. p. 12. ISBN 978-0593066713.[1]
  2. "Watering Pot - Definitions". Fine Dictionary. Retrieved 27 July 2021.[2]
  3. one, Martin (13 November 2021). "Who invented the watering can?". Curious Questions. Country Life. Future plc. Retrieved 30 November 2022.[3]
  4. Reeve, Jackie (17 September 2021). "Our Favorite Watering Cans". Wirecutter. The New York Times Company. Retrieved 30 November 2022.[4]
  5. Farris, Emily (1 June 2022). "The Best Watering Can for All Your Gardening Needs". Epicurious. Condé Nast. Retrieved 30 November 2022.[5]
  6. A Girl with a Watering Can